Vår første telttur i 2022

Dette ble en fantastisk flott helg med drømme vær og besøk på tur.

Årets første telttur gikk til en av våre favoritt lokasjoner, til Oland i Froland
Jeg mener å huske at dette har vært årets første tur siden jeg begynte med dette friluftslivet for tre, fire år siden, men i år ble det april i stedet for januar før vi kom oss ut.

Og for en turhelg dette ble, rett og slett halt fantastisk.
Vi kjørte hjemmefra i halv ett tiden, jeg hadde hjemmekontor på fredagen og brukte opp noen timer på avspaserings kontoen min. På veien opp så stoppet vi innom Spar butikken på Blakkstad for å handle. Der hadde de ferske reker, og det hadde jo vært konge å stappet i seg noen reker og når en hadde kommet seg opp på lokasjon, men til 260 kr per kg, ellers takk.

Fredagen gikk med til å få opp teltet, lage noe pølse middag for så å finne en fin plass til kvelden. Som nevnt så har vi vært her oppe ganske mye så det ble samme plass som sist til solnedgang og rødvin. Og plassen til morgenkaffen er rett på utsiden av teltet da dette er satt opp med tanke på at solen skal varme det opp når den kommer opp over horisonten.

Det ble en fin fin kveld med litt for mye Hyggevin etter anbefaling fra en super kollega, men hva gjør vel det på en fredag ute i skogen.

På lørdagen så sov vi vel og lenge før det ble to tre kopper med kaffe i solen før hodet begynte å fungere. Det er en av de tingene som er så herlig med å være på tur, bare å koble totalt ut og la tankene fly sine egne veier.

Etter en stund så ble det på tide å bevege seg litt, vi gikk da bort til brønnen ved DNT hytten og fylte opp både vann flaske og drikkeflaske. På veien dit er det et område som egentlig er myr, men med den tørken som har vært så kunne vi bre gå rett over de. På disse områdene så var det en del hull som gikk litt på skrå ned, diameteren var vel på størrelse med en tommel eller der omkring. Og når vi nærmet oss noen av disse hullene så har de sikkert følt vibrasjon i bakken eller på annen måte ant fare og da kom de pilene ut i full fart, og jeg kan love dere at det ble fart i den godeste King Kenny også når han så Småsalamander for første gang i sitt liv. Først var det som om jeg hadde satt han på pause, så fikk jeg et blikk full av forundring, før det ble full fart med hopping, “dansing” og graving. Men siden det er båndtvang så var det jo begrenset hvor lang avgårde han kom i lina :-)

Når vi hadde sullet rundt en stund så gikk vi ned å flyttet bilen noen hundre meter lengre inn på grusveien slik at den stod parkert nærmere teltplassen, dette gjorde jeg fordi min datter og mitt barnebarn ville komme opp på “besøk” på søndagen, og da ble det litt kortere vei for de å gå.

Når bilen var parkert så kom det en lokal kar forbi på en firhjuling. Han stoppet opp og vi hadde en god prat der jeg faktisk fikk med meg masse gode tips om hvor jeg kan se hjort, fiske og campe neste gang jeg skal opp hit.

Lørdagen ble en rolig dag der vi prøvde å spore litt, men det kom så mye folk opp i terrenget at vi bare måtte droppe dette etter et par timer. Så da ble det kaffe, sjokolade og Kindle utover ettermiddagen. Dagen ble faktisk avsluttet med chips, øl og SERIE. Det er første gang jeg har sett serie på tur. Jeg så episode 1 av HBO serien “We Own This City”, meget bra.

Det ble som dere skjønner ganske tidlig kvelden på lørdagen, og den natten så sov jeg så godt som jeg noensinne kan huske å ha gjort.

Søndag morgen så vekket Kenny meg med litt “boffing”, ja ja tenkte jeg, han må vel lette litt på trykket om morran. Jeg huket han i linen og slapp han ut, snudde meg rundt og sovnet tvert. Men det gikk ikke lenge før han ble skikkelig urolig, det kom til og med et bjeff, og det skjer nesten aldri på tur. Jeg kavet meg ut av posen, trødde i slippersene og gikk ut av teltet. Problemet er bare at jeg ser jo ikke en dritt, jeg har minus 4,25 på begge øynene og sover uten linser :-)

(briller har jeg ikke med på tur, men det skal jeg begynne å ta med).

Jeg ser jo litt, men ikke detaljer eller langt. Men uansett så var dette en såpass unormal oppførsel fra Kenny sin side at jeg valgte å sjekke det litt mer. Vi hadde også brenner, gass, kjele og annet liggende ca. 100 meter fra teltet der jeg hadde funnet en fin plass til å lage mat og ligge å chille. Ikke det at jeg tror tjuvradder gidder å gå på skautur, men det var like greit å gå bort å sjekke. Jeg tipper klokken var halv sju eller der omkring når vi ruslet bortover mot plassen vår, og rett før vi kommer frem så slipper jeg Kenny opp på en fjellknaus som ligger litt høyere i terrenget, høyden på denne var slik at jeg såvidt greier å se over den.
Når King Kenny kommer seg opp på fjellknausen så ser jeg at busten på nakken hans reiser seg, og det kommer et bjeff så dypt og så høyt som jag aldri har hørt fra han noensinne før.
Jeg strekker meg så kort jeg er og kikker over kanten, som allerede nevnt så er det jo veldig begrenset hva jeg egentlig ser, men der ser jeg en person med en blå jakke som brå snur og springer vekk fra oss. Når dette skjer er vedkommende ca. 100–150 meter fra oss, og etter 100 meter med spurt så stopper personen og roper: HEI! Jeg roper tilbake, Hei Hei.

Vi gikk så tilbake til teltet for å legger oss igjen, vi slukner tvert begge to og sov som i koma frem til ni, halv ti.

Når vi “endelig” står opp så er jeg litt usikker på om jeg skal pakke sammen alt vi har med oss av ting og tang, og bare la teltet stå, eller pakke sammen alt slik som jeg pleier å gjøre. Grunnen til dette er jeg ikke vet om min datter har lovet mitt barnebarn å se teltet osv. når de kommer opp til Olandsbu litt senere på dagen. Jeg tar en tur med Kenny ned til bilen og tar med ting vi ikke skal bruke mer, etterpå så går vi opp til teltet igjen og koker litt kaffe. Etterpå så spør jeg min datter om hva hun tenker om dette, og hun sier at Thea (mitt barnebarn) ikke vet noe om teltet så det er bare å pakke sammen alt. Det er alltid godt med det som er gjort, så da ble resten av tingene og teltet pakket sammen. Når vi så er klare til å forlate leirplassen og har hatt obligatoriske “Leave no trace” runde så rusler vi nedover mot bilen.

Med det samme vi kommer ut på stien ned fra Olandsbu så ser jeg på King Kenny at det nettopp har gått noen andre her, dette skal vise seg å være blåjakkes bedre halvdel med deres to barn. Hun og sønnen på tre år og datteren sitter nede ved bjørnehiet som ligger ca. 400 meter nedenfor DNT hytten. Vi setter oss ned litt sammen med de og har en prat om bjørn, hund og blåbær blant annet, jeg fikk også beklaget at jeg skremte mannen hennes tidligere på morran.

Etterpå så ruslet vi ned til bilen med stor sekken og der nede så pakket jeg om litt slik at jeg hadde brenner og det jeg trengte for å lage kaffe og kakao i en liten sekk.
Jeg var nå tom for drikke igjen, vi gikk bort til en plass med rennende vann ca. 500 meter bortenfor der vi hadde parkert for å fylle opp drikkeflasken. På veien bort så satt det en heller sløv padde som Kenny ble utrolig nyskjerrig på, han luktet og pirket litt borti den når den hoppet, begge to kom fra det uten varige men.

Etter en liten stund så kommer min datter og mitt barnebarn kjørende på grusvei og parkerer foran Forden vår, det var utrolig moro få besøk på tur!

Hun hadde med seg niste, drikke og bæremeis, og hun bar Thea hele veien opp til hytten mens jeg sullet rundt med Kenny på veien opp. Når vi kom opp så var de som hadde vært på hytten om natten pakket sammen og reist, så vi koste oss helt alene på utsiden med litt ronsing, kongle kasting og kakao, kaffe og sjokolade.

Dette ble en helt fantastisk flott søndag, jeg kjørte hjem med verdens største smil den dagen :-)